En interesse som gikk i arv
Faren var postbud i Sarpsborg og opptatt av rent drikkevann. Han syklet til en kilde utenfor byen og tok med vann hjem til familien. Interessen for godt vann fulgte Jan Dirik Hermansen videre.
Olavskilden · Yven
Huset over kilden
Fra familiens vann til et sted folk oppsøkte
Først forsynte brønnen huset. Etter hvert flyttet Hermansen kranen nærmere innkjørselen. Da kunne naboer og tilreisende fylle selv, uten at en privat vannkilde måtte bli en fabrikk.
Vannet kom til syne
Da tomten på Yven ble gjort klar, piplet vannet frem av grunnen. Det ble boret rundt femti meter ned før grunnmuren kom opp, og huset ble i praksis reist over kilden.
Kranen ble flyttet ut
Først var dette familiens eget vann. Så spredte ryktet seg, og tappepunktet ble flyttet opp mot innkjørselen slik at naboer og tilreisende kunne fylle egne beholdere.
Døgnåpen kran og tillitskasse
En ny tappekran kom på plass ute på gårdsplassen, tilgjengelig hele døgnet, med en tillitskasse for betalingen. Literprisen var den gang to kroner, og anlegget var nettopp oppgradert for rundt femti tusen kroner.
En levering til Slottet
Hermansen leverte vann fra Olavskilden og informasjon om kilden til kongehuset. Senere kom det et personlig takkebrev via Slottets kabinettsekretær.
Et tilbud om «Olavs kilde»
Hermansen tilbød å gi kilden navnet «Olavs kilde» foran Sarpsborgs tusenårsjubileum. Betingelsen var at ingen skulle tjene store penger på den. Han hadde allerede takket nei til flere konkrete bud fra forretningsdrivende.
Vannet havnet i en akevitt
Jubileumsakevitten «Sarpr» ble laget med vann fra Olavskilden. Flaskene var nummerert fra 1 til 1000, og den aller første var tiltenkt kongen.
Kilden tålte større leveranser
Store tanker i kjelleranlegget gjorde det mulig å levere mer enn noen få dunker av gangen, blant annet til Sarpsborgs tusenårsjubileum.
Historien ble kjent utenfor Sarpsborg
NRK og Dagsavisen laget reportasjer om kilden og om folk som kjørte langt for å hente vann.
Folk fikk komme med egne beholdere og hente vannet selv.
Hermansen avviste tilbud om kommersiell flasking. Vannet ble gitt bort i rundt tjue år før betaling per liter bidro til å dekke anlegget.